Jeg har skikkelig dilla på druer om dagen! Og de er ikke bare for snacking, de er helt smaskens i middagen også. Tidligere har jeg brukt dem i pizza og i salat, og denne gangen gikk de i en ovnsrett. Druene sprekker litt i løpet av steketiden slik at du får en deilig fruktig «saus» som damper kyllinglårene fra undersiden, mens kyllingskinnet blir deilig og sprøtt på toppen. Yummers!
Dette er en skikkelig frisk og deilig kyllingrett med masse appelsinsmak. Den er like god i en bolle med wokede grønnsaker og nudler som med jasminris og dampede grønnsaker. Ditt valg!
Jeg publiserte på fredag min hundrede oppskrift på bloggen. Milepæl! Og som seg hør og bør når man har nådd en milepæl, foretok jeg en mental gjennomgang av alt arbeidet som ligger bak. Vi har jommen spist godt de siste åtte månedene siden jeg startet min lille nettkokebok, som visualisert her (endelig fikk jeg brukt lysbildefremvisningsfunksjonen i WordPress – så stas!):
Som en storkonsument av amerikansk tv-underholdning, har jeg hatt en livslang fascinasjon for den stadig tilbakevendende kinesiske take-outen i de ikoniske hvite pappboksene. Det ser av en eller annen grunn så utrolig godt ut! En av rettene jeg alltid har hatt et ønske om å prøve er General Tso’s chicken. Og ettersom det ikke ser ut til at jeg kommer meg til Uniten med det første, bestemte jeg meg for å ta saken i egne hender. Jeg trålet nettet etter forklaringer på retten, leste noen titalls forskjellige oppskrifter og freestylet en rett ut fra det. Nå vet jeg jo ikke hvordan en legit General Tso’s chicken smaker, men hvis den er i nærheten av retten jeg lagde forstår jeg dens popularitet i godeste U.S. of A.
Cacciatore en er slags italiensk jegergryte, som oftest laget med løk, tomater, urter, vin og grønnsaker. Min mamma lager en nydelig cacciatore, og dette er min vri på hennes versjon. I de fleste varianter av cacciatore braiseres kyllingen slik at den er fullstendig dekket av sausen, men jeg elsker sprøtt kyllingskinn, så jeg passer på at toppen av kyllinglårene får direkte tørr varme slik at retten får en deilig krønsj!
Helstekt kylling er noe av det beste jeg vet og er antakeligvis det jeg har laget oftest i løpet av mitt matlagingsliv, og denne versjonen må være den saftigste jeg noensinne har laget. Selv om jeg gjerne vil ta full ære for saftigheten, må jeg nok innrømme at mye skyldtes at jeg brukte Hovelsrudkylling. Dette er kylling som har levd et godt liv, vokst i et naturlig tempo og fått økologisk fôr. Resultatet er kylling av helt fantastisk kvalitet! Jeg oppfordrer alle til å kjøpe denne kyllingen (du får den på flere KIWI-butikker), både av dyrevelferdsmessige hensyn, men også av rent egoistiske hensyn. Jo flere som kjøper kvalitetsmat, jo mer hylleplass vil kvalitetsmaten vies.
PS! Dette er ikke reklame! Jeg får ikke en krone for å promotere Hovelsrudkylling, jeg gir bare cred til de som fortjener det.
Mine cravings er som oftest på klassisk junkfood, type pizza, burgere og pommes frites. Men en gang i blant glimter hjernen til og gjør meg fysen på noe ultrafriskt og sunt. Denne salatwrapen er et resultat av en sånn craving, og den er knasende, fresh og smakfull. Takk, hjernen!
Les mer «Salatwrap med posjert kylling, grønnsaker og kokos- og peanøttsaus»
En rekke kulturer vet at når man er syk er det bare én rett som gjelder: kyllingsuppe. Om det hjelper fordi det faktisk er noe helbredende ved suppen eller om det bare er fordi det er så utrolig godt er egentlig hipp som happ, for hjelper gjør det! Denne suppen har i tillegg et hint av chili, ingefær og hvitløk som varmer i brystet og beroliger magen. Perfekt når du føler deg skrall, eller hvis du bare har lyst på en skikkelig digg suppe.
Jeg lagde denne suppen med kokosvann, men det er ingenting i veien for å bruke vann fra springen hvis du heller vil det. Godt blir det læll.
Denne curryen har alt jeg elsker i thaimat! Den er syrlig, litt sterk og med ordentlig dybde av krydrene i currypasten. Og dersom du får tak i kyllinglårfileter, er den laget på et blunk. Perfekt hverdagsmat! Les mer «Thai grønn curry med kylling og grønnsaker»
En gang på 90-tallet kom det en flaske med «nasi goreng-saus» i butikkene, og mamma må ha gått til storinnkjøp av denne sausen for det føltes som om vi hadde det annenhver dag i en periode. Det var kjempegodt selvfølgelig, men til og med den beste mat mister sin glans når man spiser det for ofte. Og sånn var det for meg med nasi goreng. Men etter noenogtjue år siden jeg spiste det sist, var appetitten endelig vekket for denne deilige retten igjen!
Det er greit å forberede seg litt en dag eller to i forveien her, for nasi gorengen blir bedre med resteris. Vi spiste indisk noen dager før jeg skulle lage denne retten, så jeg lagde en dobbel porsjon basmatiris og puttet den ene porsjonen i kjøleskapet. I tillegg til at maten smaker bedre, reduseres matlagingstiden betraktelig av å bruke resteris. Og det er alltid en bonus!
Les mer «Nasi goreng (indonesisk stekt ris)»
Hverdagslivet 