Flaskegresskar er én av mine yndlingsgrønnsaker, men man ser det dessverre ikke så veldig ofte på butikken. Gleden var derfor stor da jeg kom over det på min ukentlige handletur forleden, og jeg plukket med meg det som var (jeg vet; veldig egoistisk). Et av gresskarene gikk til denne sausen, som er en deilig og mettende vegetarsaus* uten et hint av kjøtt-savn.
Les mer «Vegetarisk pastasaus av flaskegresskar med sopp, salvie og hasselnøtter»
Jeg publiserte på fredag min hundrede oppskrift på bloggen. Milepæl! Og som seg hør og bør når man har nådd en milepæl, foretok jeg en mental gjennomgang av alt arbeidet som ligger bak. Vi har jommen spist godt de siste åtte månedene siden jeg startet min lille nettkokebok, som visualisert her (endelig fikk jeg brukt lysbildefremvisningsfunksjonen i WordPress – så stas!):
Cacciatore en er slags italiensk jegergryte, som oftest laget med løk, tomater, urter, vin og grønnsaker. Min mamma lager en nydelig cacciatore, og dette er min vri på hennes versjon. I de fleste varianter av cacciatore braiseres kyllingen slik at den er fullstendig dekket av sausen, men jeg elsker sprøtt kyllingskinn, så jeg passer på at toppen av kyllinglårene får direkte tørr varme slik at retten får en deilig krønsj!
Denne pastasausen er hverdagsgull! Du trenger bare fem ingredienser (pluss litt olje) og rundt 20 minutter, så har du en kjempegod og smakfull saus. Det beste er å bruke italiensk pølse som er krydret med fennikelfrø, men du kan stort sett bruke hvilken rå pølse du vil så lenge den er godt krydret.
Les mer «Pastasaus med italiensk pølse, paprika og løk»
Mac’n’cheese, eller makaronigrateng om du vil, kan varieres i det uendelige. Fra den helt enkle med bare pasta og ostesaus, til (relativt) elegante affærer. Denne er sånn midt i mellom, masse digg ost og pasta, og godt med pikante smaker i form av italiensk pølse, artisjokk og spinat. Noe for enhver altså.
Dette er en solid mengde mat – den utgjorde to middager for oss, men det betyr jo bare én mindre middag å lage denne uken. Score!
Kjøttsausen i denne lasagnen er full av grønnsaker uten at smaken bærer veldig preg av det. Det er selvfølgelig ikke noe i veien med at noe smaker grønnsaker, men det er ikke alltid så poppis hos barn. Les mer «Lasagne med masse grønnsaker»
En av de tingene jeg elsker mest med høsten, er det gode utvalget av råvarer på butikken, og særlig da lam som er nokså fraværende resten av året. Lammeragu er en nydelig helgerett som krever liten innsats, men som gir så stort utbytte! Den «aktive» delen av matlagingen er unnagjort på under en halvtime, og så gjør tid og varme resten. Les mer «Lammeragu med pasta»
Nå er det bare å benytte sjansen og spise så mye lam som mulig, for sesongen er så altfor kort (jeg forlenger den riktignok ved å fryse ned kilovis med lam). Dessverre kan det være litt vrient å få fråtset nok når man har barn, da småfolk ofte er lett skeptiske til lam. Mine er i hvert fall det. Men disse kjøttbollene holder seg på den riktige siden av lammesmak; mye karakter, men ikke «fjøsete». De gikk ned på høykant her i huset! Les mer «Gratinerte lammekjøttboller med pasta»
Ettersom jeg er over middels interessert i mat, har jeg opp igjennom lest mang en artikkel om hva som regnes som den autentiske bolognesen. Det finnes helt sikkert like mange «autentiske» bologneser som det finnes italienske mammaer, men det som synes å være et fellestrekk er at det i stedet for tomat fra boks brukes vin og melk som væske. Man må også begynne med pancetta for å få den riktige dybden. Ideelt sett skulle kjøttet bestått av svin og kalv, men ettersom det av en eller annen uforståelig grunn er praktisk talt umulig å få tak i kalvekjøttdeig, blir det storfe og svin. Jeg pleier også å slenge i en parmesanskalk i gryta for å få skikkelig dybde og umamikick på bolognesen min. Hvorvidt dette er spesielt autentisk, kan diskuteres. Men det gjør nå i alle fall susen. Les mer «Autentisk bolognese»
Denne oppskriften inneholder et av mine beste hverdagsmiddagstips: «pølsekjøttboller». Det er rett og slett rå pølser som i stedet for å serveres i sin opprinnelige pølseform, gjøres om til kjøttboller. Barna våre elsker kjøttboller, men jeg har sjelden tid til å slenge sammen kjøttboller etter jobb, og da kommer de rå pølsene inn som en skinnende ridder. Teknikken er like enkel som den er genial; du bare klemmer ut små kjøttboller rett fra skinnet og ned i pannen. Jeg bruker Jacobs siciliana picante eller salsiccia-pølser. Av en eller annen grunn finner jeg ikke rå pølser fra andre produsenter. Les mer «Pasta med svartkålpesto og «pølsekjøttboller»»
Hverdagslivet 