Her i huset er det vanligvis mannen som står for chilien. Jeg tror vi trygt kan si det er hans spesialitet, og jeg drister meg ikke engang til å lage det selv. Men da snakker vi chili con carne, og dette her er chili sin carne (altså chili uten kjøtt). I mitt hode blir det noe helt annet, så da ga jeg meg selv chili-dispensasjon. Ikke bare er denne retten vegetarisk, men til og med helt vegansk! I tillegg er den proppfull av næring, skikkelig smakfull og relativt rask å lage.
Jeg har et mål om å servere vegetarmat til middag minimum to dager i uken, men jeg feiler miserabelt uke etter uke. Veldig ofte synes jeg at vegetarmiddager føles som en middag av tilbehør uten en hovedattraksjon. Men på et eller annet vis har det indiske kjøkken knukket koden for vegetarmat. Grønnsakene blir den naturlige stjernen, og kjøttet savnes ikke i det hele tatt. Og denne kikertgryten er et supert eksempel på det.
For omtrent ti år siden dro mannen min og jeg til Marrakesh for en nyttårstur. Turen vår startet på katastrofalt vis. Flyet vårt var omtrent seks timer forsinket, og vi ankom derfor langt ut på natten. Taxien vi tok fra flyplassen var en eldgammel Lada med pappesker som baksete og en sjåfør som tydeligvis mente at ti centimeter fra bilen foran var tilstrekkelig bremselengde i 80 km/t. Da vi på mirakuløst vis kom frem til gamlebyen der vi hadde booket rom i en riad (tradisjonelt marokkansk hus med indre gårdsplass), ble det klart at det var en slags feiring på gang, og gatene var stappfulle. Den usedvanlig lite serviceinnstilte taxisjåføren kunne opplyse om at vi var omtrent ti minutters gange fra riaden før han slang bagasjen vår ut på gata og stakk. Heldigvis kom en utsending fra riaden som tok koffertene våre og jogget av gårde i et forrykende tempo. I løpet av ferden gjennom labyrinten på vei til riaden holdt vi på miste koffertmannen opptil flere ganger, en moped kjørte over foten min og et barn slo meg med en tromme (av alle ting).
«Vel» fremme på rommet vårt i riaden, fikk vi nærmest hjerteinfarkt da en mannsstemme rett bak oss plutselig ropte av full hals. Det viste seg at bønnetårnet var hendig plassert på taket over vårt rom, og mannsstemmen ble en konstant tilstedeværelse dag og natt resten av turen. Med skjelvende ben trakk vi oss ned til gårdsplassen inne i riaden for å roe nervene med et glass vin (det var heldigvis et fransk par som drev riaden, så det var ikke mangel på vin). Mens jeg satt fortvilet og gråt og ville hjem til trygge Norge, kom verdens skjønneste gamle kone som var kokk i riaden. Hun visste at vi skulle komme, og hadde ventet langt over sin arbeidstid for å kunne servere oss mat. Retten hun serverte var mitt første (av etterhvert mange) lyspunkt i Marrakesh: Kefta Mkaouara – kjøttboller og egg i tomatsaus. Her er min versjon av denne marokkanske herligheten.
Jeg blir stadig fascinert av hvor forskjellig smak vi mennesker har, og da jeg serverte osso bucco til middag forleden kom dette klart til syne. Vi voksne syntes det var nydelig, mens minstemann på 3 år bare satt og dyttet maten rundt på tallerkenen. For å prøve å få han til å se noe i positivt i måltidet, spurte vi hva han likte best. Svaret var like kontant som det var fornærmende; han pekte på glasset sitt og sa «vannet». Så da er du advart om det, noen vil synes det er kjempegodt, mens andre vil heller bare ha vann til middag.
Les mer «Osso bucco med gremolata»
En av de tingene jeg elsker mest med høsten, er det gode utvalget av råvarer på butikken, og særlig da lam som er nokså fraværende resten av året. Lammeragu er en nydelig helgerett som krever liten innsats, men som gir så stort utbytte! Den «aktive» delen av matlagingen er unnagjort på under en halvtime, og så gjør tid og varme resten. Les mer «Lammeragu med pasta»
På begynnelsen av 50-tallet flyttet mine besteforeldre til Japan på grunn av min bestefars jobb, og mamma og en av mine tanter er derfor født og delvis oppvokst i Tokyo. Dette har medført at asiatisk mat har vært en stor del av min kulinariske oppvekst.
Et av mine tidligste matminner er sweet & sour pork som Bestings (min bestefars kallenavn) lagde til søndagsmiddag i ny og ne. Oppskriften nedenfor er inspirert av nettopp denne sweet & sour pork-oppskriften som er hentet fra en kokebokbauta i vår familie; Mrs. Mas Chinese cookbook.
Denne sweet & sour-sausen er noe annet enn det du får på glass i butikken. Den inneholder masse grønnsaker, har en mye mer avbalansert smak og et langt lavere salt- og sukkerinnhold. Og den er myyye bedre!
Hverdagslivet 