Det er få ting som gjør meg så fornøyd som når jeg kommer opp med en vegetarrett hvor man ikke tenker over at man spiser vegetarisk. Du kan tro jeg spankulerte rundt, kry som en hane, da jeg lagde denne vegetarlasagnen! Treåringen spurte om og om igjen hva slags kjøtt det var i, selv om han var med og lagde maten og visste svært godt at den var helt vegetarisk. Hemmeligheten er finhakket sopp som stekes hardt, og gir masse deilig umami (kjøttaktig smak).
Denne pastasausen er hverdagsgull! Du trenger bare fem ingredienser (pluss litt olje) og rundt 20 minutter, så har du en kjempegod og smakfull saus. Det beste er å bruke italiensk pølse som er krydret med fennikelfrø, men du kan stort sett bruke hvilken rå pølse du vil så lenge den er godt krydret.
Les mer «Pastasaus med italiensk pølse, paprika og løk»
Mitt matkjærlighetsforhold til rå pølser fortsetter, denne gangen som topping på pizza. Stekte små salsicciaboller med deilige basilikumblader, myk mozzarella og sprø bunn er pizzaperfeksjon!
Da jeg hørte om fisketaco for første gang for noen år tilbake, syntes jeg det hørtes helt forferdelig ut! Fisk i taco, liksom… Det virket helt absurd. Nå vet jeg imidlertid bedre. Ikke bare er det godt; jeg tør nesten påstå at det er enda bedre enn med kjøtt!
I denne versjonen har jeg fylt tortillasene med en slags fiskepinne. Men ikke la tankene vandre til frossenpinnene! Denne fisken er nydelig flaket på innsiden og crispy og deilig krydret på utsiden. Skikkelige godsaker!
Når det kommer til burgere er min holdning «more is more», og denne burgeren er kroneksempelet på det. Dette er en skikkelig Big Kahuna av en burger med alt mulig av godsaker på; coleslaw, ost, ananas, bacon og en supergod burgersaus. Ikke slankekost altså, men nå er det heller ikke meningen at man skal spise dette hver dag.
Jeg er fullt klar over at larb er ikke akkurat et spesielt velklingende eller fristende navn, men det er nå engang hva denne retten heter. Larb er en slags kjøttsalat (OK, nå høres det bare enda verre ut…) som ofte serveres i et salatblad. Jeg serverte det med kokosris, og det fungerte helt suverent. Du må nesten bare glemme navnet og beskrivelsen, og stole på meg når jeg sier at det er kjempegodt!
En gang på 90-tallet kom det en flaske med «nasi goreng-saus» i butikkene, og mamma må ha gått til storinnkjøp av denne sausen for det føltes som om vi hadde det annenhver dag i en periode. Det var kjempegodt selvfølgelig, men til og med den beste mat mister sin glans når man spiser det for ofte. Og sånn var det for meg med nasi goreng. Men etter noenogtjue år siden jeg spiste det sist, var appetitten endelig vekket for denne deilige retten igjen!
Det er greit å forberede seg litt en dag eller to i forveien her, for nasi gorengen blir bedre med resteris. Vi spiste indisk noen dager før jeg skulle lage denne retten, så jeg lagde en dobbel porsjon basmatiris og puttet den ene porsjonen i kjøleskapet. I tillegg til at maten smaker bedre, reduseres matlagingstiden betraktelig av å bruke resteris. Og det er alltid en bonus!
Les mer «Nasi goreng (indonesisk stekt ris)»
Dette er mitt forslag til årets nyttårsaftendessert – fløyelsmyk sjokolademousse med frisk bringebærcoulis. Oppskriften kommer fra min dypt savnede farmor, Lille-Bertha. Egentlig er det mer en slags sjokoladekrem enn en sjokolademousse, men kjæra nån det er gode greier. Jeg må innrømme at jeg har gjort en bitteliten endring i oppskriften som utgjør en stor forskjell: jeg tilsetter en klype salt. Det bringer frem det beste i sjokoladen og er en behagelig motbalanse til det søte.
I romjulen har vi alltid tradisjonell norsk julebrunsj med ansjos, sild, gravlaks, sennepssaus og andre smaksutfordringer. Vi voksne elsker det, men det er litt voldsomt for barn. Derfor serveres ofte en «stack» av rislapper ved siden av all voksen-goodiesen. Så er det bare passe på at ikke de voksne kaster seg over dem også…
I mine øyne er en perfekt kokosmakron sprø og gyllen på utsiden, deilig og seig på innsiden og skikkelig kokos-ete (ikke et ekte ord, men det burde det være!). Oppskriften min er på ingen måte klassisk, da jeg bruker søt kondensert melk* i den i, men jeg lover at resultatet blir helt fabelaktig. Og det er myyye enklere å lage dem på denne måten.
Jeg dyppet halvparten av mine i litt sjokolade, slik at de som vil ha den klassiske varianten får det og de som vil ha et lite sjokko-kick får det.
Hverdagslivet 