Fra stuen vår har vi en nydelig utsikt over det beste av bygde-Norge. Klassisk landbruk med åkre, gårdsbygninger og nydelig natur. Men denne sommeren har den vanligvis beroligende utsikten vært en kilde til dyp uro. Det som startet som en grønn eksplosjon da den enorme mengden snø endelig gikk og det fantastiske været kom i mai, har sakte, men sikkert visnet vekk og endt opp som et gult, trist teppe. Det yrende livet som vi vanligvis ser på jordene; rådyrene som stjeler en liten matbit på morgenen, bonden som er ute med traktoren og steller med avlingen sin og et og annet hode som dukker opp midt i åkeren for å strekke på kroppen når innhøstingen blir tung for ryggen, har vært fullstendig fraværende.
Vanligvis irrgrønt – nå strågult…
