Mat fra Midtøsten er ikke en hyppig gjest hos oss – og det er så synd, det er jo kjempegodt! Deilig krydret (men ikke sterkt), nydelig balanse mellom det salte og det litt søte og gjerne toppet med friske og sprø elementer. Denne retten er min tolkning av mat fra Midtøsten – sannsynligvis uten noe som helst landstilhørighet og antakelig fullstendig uautentisk. Men godt! Les mer «Midtøsten-inspirert lammebog med pilaf»
Jeg er fullt klar over at larb er ikke akkurat et spesielt velklingende eller fristende navn, men det er nå engang hva denne retten heter. Larb er en slags kjøttsalat (OK, nå høres det bare enda verre ut…) som ofte serveres i et salatblad. Jeg serverte det med kokosris, og det fungerte helt suverent. Du må nesten bare glemme navnet og beskrivelsen, og stole på meg når jeg sier at det er kjempegodt!
En gang på 90-tallet kom det en flaske med «nasi goreng-saus» i butikkene, og mamma må ha gått til storinnkjøp av denne sausen for det føltes som om vi hadde det annenhver dag i en periode. Det var kjempegodt selvfølgelig, men til og med den beste mat mister sin glans når man spiser det for ofte. Og sånn var det for meg med nasi goreng. Men etter noenogtjue år siden jeg spiste det sist, var appetitten endelig vekket for denne deilige retten igjen!
Det er greit å forberede seg litt en dag eller to i forveien her, for nasi gorengen blir bedre med resteris. Vi spiste indisk noen dager før jeg skulle lage denne retten, så jeg lagde en dobbel porsjon basmatiris og puttet den ene porsjonen i kjøleskapet. I tillegg til at maten smaker bedre, reduseres matlagingstiden betraktelig av å bruke resteris. Og det er alltid en bonus!
Les mer «Nasi goreng (indonesisk stekt ris)»
I romjulen har vi alltid tradisjonell norsk julebrunsj med ansjos, sild, gravlaks, sennepssaus og andre smaksutfordringer. Vi voksne elsker det, men det er litt voldsomt for barn. Derfor serveres ofte en «stack» av rislapper ved siden av all voksen-goodiesen. Så er det bare passe på at ikke de voksne kaster seg over dem også…
Min største frustrasjon i hverdagen er hvor lite barna mine spiser til middag. Jeg blir helt gal av at de ikke vil smake på noe av det jeg lager, og bare sitter og pirker i maten. Men en gang i blant treffer jeg blink også hos barna, sånn som med denne retten. Når jeg først fikk dem til å smake, spiste faktisk begge to opp. Det må jo være et lite mirakel!
Les mer «Helstekt svinefilet med wokede grønnsaker og kokosris»
Jeg kan ikke påberope meg å være spesielt kunnskapsrik når det kommer til biryani, men det jeg vet er at det er en rett der man legger kjøtt og ris lagvis og lar det dampe sammen. Og ettersom denne retten er nettopp kjøtt og ris lagvis, er jeg så freidig at jeg kaller det biryani, men tar alle forbehold ved å tilføye «-aktig». Da føler jeg liksom at jeg har mitt på det rene. Når sant skal sies hadde jeg så dårlig tid at jeg bare fikk laget ett lag med kylling og ett lag med ris. Men det er jo lagvis på en måte det også, og smaken var det ingenting å si på. Har du tid og ork, anbefaler jeg imidlertid å bygge litt flere lag enn meg.
Les mer «Kylling biryani(-aktig)»
Stekt ris, eller fried rice om du vil, er et herlig 80-tallsminne for meg. Hvis vi var skikkelig heldige bestilte vi stekt ris fra Pizza- og kinaekspressen, kjøpte masse smågodt og leide en film og en moviebox (for eventuelle millenials: en moviebox var en vhs-spiller som du fikk leie på videosjappa (stedet der man leide videoer)). Forleden dag kom jeg på hvor utrolig godt det er, og slang sammen en hjemmeversjon. Det var akkurat så digg som jeg husket det! Les mer «Stekt ris – kinamat-style»
Hverdagslivet 